I andre omgang byttet Larvik mange spillere, og Storhamar holdt omtrent samme avstand. Anja startet omgangen kun i angrep, og spilte andre halvdel på venstrekant. Det ble litt dårligere uttelling i 2 omgang på Anja, 3 mål på 6 forsøk, men 9 mål til sammen var godt nok til at hun ble kåret til Storhamars beste spiller. Kampen sluttet 35-24.

Årets verdensmesterskap var debuten for Anja, noe mengden tillit fra trener Thorir Hergeirsson bar preg av. Den varierte nemlig veldig. Hun fikk spille fra en kvarter til en drøy omgang i de 5 innledningskampene. hun scoret henholdsvis 2, 3, 3, 1 og 1 mål i disse kampene. 
I mellomrunden fikk hun lite tid på banen i både kampen mot Sør-Korea og Spania, nesten en hel omgang mot Kina. Hun scoret 1, 2 og 1 mål i disse kampene.

I semifinalen mot Russland fikk hun ikke komme på banen i det hele tatt, noe jeg og mange andre var sterkt uenig i. Norge slet veldig, og det ville vært forsøket verdt å sette innpå en spiller som Anja, som kan endre rytmen til det bedre. 
Bronsefinalen ble også spilt, og vunnet, uten Anja på banen, men medalje fikk hun, og det var hun nok fornøyd med.

Sett under ett, var dette mesterskapet en berg-og-dalbane for Anja. Uttellingsprosenten var altfor dårlig, spesielt på langskudd. Antall tekniske feil var også i høyeste laget, men det var nok et resultat av hennes spillestil, som går på små marginer. I tillegg var antall assists ikke det vi er vant til fra den kanten. Jeg vil tro det har litt med å gjøre at hun kjenner de fleste av sine medspillere dårlig. Hun har ikke spilt med så mange av disse før. Den hun kjenner helt klart best er strekspiller Heidi Løke, som hun spilte sammen med i Gjerpen i flere år, men de fikk av en eller annen grunn veldig lite tid sammen på banen. Dette synes å være en merkelig avgjørelse fra Hergeirsson, da samarbeidet Anja/Heidi er godt kjent.